Morgenstemning.....

Tenk å våkne til et slikt skue... Ikke ofte jeg lusker meg ut i vinterhagen kl 06:50 for å ta bilder... Men det måtte jeg altså i dag.

Se og nyt...



Ellers er helgen... tja... Merete jobber, og Sten er ikke helt i form. I morgen skal Sten være kirketjener, og Merete skal på seinvakt.... Ja ja... Arbeidshelger mååå jo til...

Fred i livsens strid...

En rik kjøpmann, som i sitt arbeid led meget av uro og bekymring, lot to kunstnere konkurrere om hvem som kunne male det beste bildet av freden.

Den ene mallte et stille fjellvann med speilblank, urørt flate. Den andre malte en skummende foss. Man riktig hørte fosseduren, og skummet sto høyt mot sky. Det var et bilde av uro og bråk, og strid. Men midt i fossen sto en klippe, og brøt dens voldsmomme kraft. Og i en revne i klippen, var et lite rede, der fuglemor lå med sine unger i fullstendig trygghet. Dette maleri vant prisen. Det fremstillte ikke kirkegårdens døde fred, men freden midt i livsens strid.

Fred midt i verdens ufred og kamp, det er Guds gave til sine barn. Guds fred er ikke begrenset til lønnkammerets stillhet, eller til et godt møte eller en stille gdstjeneste. Nei, Guds fred er levende og virksom. En kraft i livsens strid. For Guds fred er Jesus Kristus selv. Når Jesus er med oss, da har vi en å gå til med alle våre bekymringer og alle vanskeligheter.

Jesus er klippen i tidens strøm. Han bar våre byrder en gang, og han bærer dem daglig. Derfor gjør Guds fred oss livsdyktige, slik som Paulus taler om den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir.

Eier du ikke denne trygghet, da gå denne prøvede vei: "Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer kommer frem for Gud i påkallelse og bønn, med takksigelse. Og Guds fred, som overgår alle deres forstand, skal bevare deres tanker i Kristus Jesus."
Fil 4, 6-7.

Hvor finner vel hjertet sin saligste ro?
Hos Jesus, ja, blott hos Jesus.
Hvor finner den grunnfaste klippe for tro?
Hos Jesus, ja, blott hos Jesus.

Hos Jesus, Hos Jesus,
Der trives min sjel så usigelig vel.
Det kan ei forklares, men bare erfares
Hvor salig det er hos Jesus.


Fra andaktsboken: Ny Kraft: Erling Ruud.

Tur opp til Kroken-vannet

Eller hva det nå heter....

Ihvertfall et kjært turmål for Kroken-folket. Og en flott tur er det jo... selv om det småregna litt, og var til tider svært gjørmete...
Startet med hvit bukse, men denne var nok langt fra hvit når jeg kom hjem igjen.... ;-)
Her er jeg foran "lillevannet" som er første delmål... Her ser man jo at det regner en del...
Sååå endelig... Vannet på toppen. Skiltet med "ti på topp"... (Ti av Tromsøs populære "fjellturer" ... som kalles 10 på topp. Har ikke heeeelt skjønt hva det dreier seg om, men det skal vist ligge en bok på hver av stedene hvor de som går dit kan skrive navnet sitt... osv... )Den lenge etterlengta postkassen, med boken oppi hvor man kan skrive navnet sitt... Noe som selvfølgelig må gjøres...


Vannet... Det er jo idyllisk, selv om været ikke var helt topp...

Også... var det jo bare å begyne på turen ned igjen...


Avslutter denne bilde-serien med utdrag fra en salme... .som understreker hvor mektig naturen er... Og hvordan man kan møte Gud i naturen, på en regntung, kald søndag i begynnelsen av september...

Guds visdom i skaperverket

Salme 104

Lov Herren, min sjel!
Stor er du, Herre, min Gud!
I høyhet og herlighet har du kledd deg,
2 lyset er kappen du hyller deg i.
Du har spent himmelen ut som en teltduk
3 og tømret din høysal over vannet.
Du gjør skyene til din vogn
og farer fram på vindens vinger.
4 Vindene gjør du til sendebud,
ild og luer til dine tjenere.
5 Du grunnla jorden på dens søyler,
aldri i evighet skal den rokkes.
6 Havdypet dekket den som en kappe,
vannet stod over fjellene.
7 Men det flyktet for din trussel,
måtte rømme for din tordenrøst.
8 Det steg over fjell og sank ned i daler
til stedet du hadde fastsatt for det.
9 Du satte en grense det ikke går over,
det skal ikke dekke jorden mer.
10 Du lar kilder velle fram i dalene,
og bekker renner mellom fjellene.
11 De gir vann til alle villdyr i marken,
der slokker villeslene sin tørst.
12 Der har himmelens fugler rede,
de synger mellom grenene.
13 Du vanner fjellene fra din høysal,
og jorden fylles med grøden du gir.
14 Du lar gresset gro for dyrene
og for menneskene vekster som de kan dyrke.
Slik lar du brødet komme fra jorden
15 og vinen som gjør menneskene glade.
Du lar ansiktene skinne av olje,
og gir brød som styrker mennesket.
16 Herrens trær får slokke sin tørst,
Libanons sedrer, som han har plantet.
17 I dem bygger fuglene rede,
i sypressen har storken sitt hus.
18 De høyeste fjell er steinbukkens hjem,
i bergskortene finner grevlingen ly.
19 Du skapte månen til å fastsette tider,
og solen, som vet når den skal gå ned.
20 Du sender mørket, og natten kommer;
da kryr de fram, alle dyr i skogen.
21 Unge løver brøler etter bytte
og krever at Gud skal gi dem føde.
22 Så renner solen, de lister seg vekk
og legger seg rolig i sine huler.
23 Da går mennesket til sin gjerning
for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld.
24 Herre, hvor mange dine gjerninger er!
Og alle har du gjort med visdom;
jorden er full av det du har skapt.
25 Der er havet, så stort og vidt,
med et mylder som ingen kan telle,
både av små og store dyr.
26 Der går skipene, der er Leviatan,
som du har skapt til å leke seg i havet.
27 Alle sammen venter på deg,
at du skal gi dem mat i rette tid.
28 Du strør ut, og de kan sanke;
du åpner hånden
og metter dem med gode gaver.
29 Skjuler du ditt ansikt, gripes de av redsel;
tar du livsånden fra dem, dør de
og blir til jord igjen.
30 Du sender din Ånd, og det skapes liv,
du fornyer jordens overflate.
31 Måtte Herrens ære vare evig,
og Herren glede seg over sitt verk!
32 Når han ser på jorden, skjelver den;
når han rører ved fjellene, ryker de.
33 Jeg vil synge for Herren hele livet
og prise min Gud så lenge jeg er til.
34 Måtte Herren ta vel imot mitt kvad,
så jeg kan glede meg i ham.
35 La synderne forsvinne fra jorden,
la ingen gudløse finnes mer!
Lov Herren, min sjel! Halleluja!

Nå er det natt....

Sitter her og venter og venter på at brødene mine skal bli ferdige. Har forsøkt å bake "God morgen Norge- brødene"... Det er jo verdt et forsøk. Så får vi se. Oppskriften har dere her:

Ingredienser

1	kg	sammalt hvete, grov
250	g	fin sammalt rug
100	g	bokhvetegryn eller helkornhvete
7	dl	kruskakli/hvetekli
1	dl	linfrø
1	dl	sesamfrø
1	dl	solsikkekjerner
1	dl	hvetemel
2	ts	salt
15	dl	sur skummet melk/yoghurt naturell + vann
100	g	gjær

Legg hvete helkorn i bløt eller kok opp og la trekke noen minutter før melk/yoghurt tilsettes, la blandingen bli fingervarm.
Bland sammen alt det tørre (bruk ca 10 %) av hvetemelet. Varm væsken til den er ”fingervarm”. Fersk gjær løses opp i litt av væsken og tørrgjær blandes i melet. Elt godt sammen til grøtaktig tykk deig, tilsett ev resten av hvetemelet. Elt deigen 8-10 min i kjøkkenmaskin.
Dekk bakebollen med plast og sett til heving i ca 1 time. Elt deigen sammen på nytt, dekk bakebollen med plast og la deigen heve ca 30 min. Ha deigen over i godt smurte former
(bunnen på formen dekkes med en strimmel bakepapir). Dekk formene med et klede og la brødene heve ca 30 min.
Varm stekeovnen til 225 ºC. Sett brødene inn på nederste rille og senk temperaturen til 200 ºC. Stek brødene 50 min – 1 time.
Avkjøl på rist.

Så her sitter jeg, da... og venter på at brødene skal bli ferdige... Venter og venter og venter, og er egentlig så trøtt at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal greie å holde meg våken...

Ellers har dagen vært veldig veldig veldig vanlig. Jeg har vært på jobb, en helt ok dag, uten noe særlig spesielt. Så var det hjem, spise middag, ut og handle til helg, så ned i stallen for å slippe inn Møre-Lill, Eller "Mille" som vi prøver å kalle henne... (Mille den ville... Mille den snille... alt ettersom...) Hun var litt urolig i dag... Ville nok ha kveldsmaten sin, selv om det var i tidligste laget...

I helgen skjer det nok heller ikke noe veldig veldig spes. Sten skal være kirketjener på søndag, her i Kroken. Det er mange konfirmanter som skal skrives inn, så det blir nok litt å henge fingrene i... Merete har blitt spurt om å spille litt i NordKirken, så denne søndagen drar vi hver til vårt...

Ellers blir det nok en rolig helg. Formen er ikke helt på topp hos noen av oss... Så vi får se...

Og deeeeer ble brødene ferdige... Slik ser de ut... ;-)


Og med det samme vi er igang... Slik ser kjøkkenet vårt ut... Herlig... ikke sant??? Det pusset vi opp i i 2007... Tror det var i juni-juli. Og gjorden alt selv... (og da mener vi ALT... inkludert å bære alt opp og ned trappene i 4 etasjer... pluss å vaske... skru sammen skap, saging, høvling, regnet ut vinkler, tilpasset, sagde, støvsugde bort sagmugg, skrudde, hamret og slo, og fylte på med silikon både her og der).

Men duuuuuuu så fornøyde vi er... ;-)


Men nå... Har jeg tenkt å gjøre nøyaktig det samme som min bedre halvdel gjorde for en stund siden... Nemlig å innta hvilen... Åååååååå som jeg gleder meg.

God natt!! ;-)

Salme 4, vers 9:

I fred vil jeg legge meg ned og sove.
For du, Herre, bare du
lar meg hvile trygt.